Der står den igjen. Setningen som irriterer vettet av meg. Det er skoletur, og øverst på arket står det obligatoriske «Ta med godt humør!». Det er helt utrolig hvordan denne oppfordringen har fått stå uimotsagt på invitasjon etter invitasjon til turer (eller andre arrangementer). Som om det er noe du kan kjøpe og putte i sekken, eller har liggende i en eller annen skuff så du kan plukke det fram og tørke støv av det. Man skal tross alt på tur, og da hører godt humør med.
Hva sier man egentlig til eleven som hater å stå på ski, men skal ha med godt humør i skiløypa? Ta med godt humør eller bli hjemme? Jeg skal love deg at jeg ikke har med store dosen av dette punktet på pakkelista når jeg stiller til skidag på skolen (selv om stemningen på lærerværelse er på topp i forkant og alle ser ut til å mene at dette skal bli helt fantastisk). Av hensyn til elevene tar jeg meg selvfølgelig sammen og prøver å være så positiv jeg kan, mens jeg rotter meg sammen med etternølerne som sliter med null teknikk og dårlig gli, som meg. Jeg må innrømme at jeg ser det som en bragd av meg selv når jeg oppmuntrer og motiverer for harde livet, mens jeg kjemper for å motivere meg selv.
Hva med den forfriskende skogsturen, da? Klart at godt humør må være med! Det er viktig å være positiv, det vet jo alle. Jo da, er ikke imot det, egentlig. Men å være positiv er ikke det samme som å være i godt humør. Å være positiv er å gjøre det beste ut av det og ikke spre negativitet rundt seg. Gjerne på tross av dårlig humør. Når mamma har glemt å kjøpe pølser, snørra renner og læreren er oppgitt over de pene joggeskoene du har tenkt å vasse i den gjørmete skogen med … ups, hvor har jeg gjort av det gode humøret? Det som stod med fet, rød skrift på lista!
Det er på høyde med samlinger der den som leder møtet eller tilstelningen roper ut i salen: «Har vi det bra i dag?» Som om det er et spørsmål! Det fins bare ett riktig svar, nesten som eksamen. Hvis det jublende ja-et er for lunkent, kommer «spørsmålet» på nytt, og det forventes et rungende «jaaaaaaa!!!» Noe som fremkaller et strålende smil hos den som «spurte». Jeg har nok dristet meg til et halvhøyt «neeei!» noen ganger, eller en stille protest. Legg i det minste til «Hvis du ikke har det bra, er det fint at du er her likevel!» Man har det ikke alltid bra. Det er greit og ferdig med det.
«Ut på tur, aldri sur!» Vær så snill! Det er så utrolig dust å si! Selvfølgelig er det lov til å være sur på tur! Jeg ble gledelig overrasket over invitasjonen sønnen min en gang kom hjem med. Der sto det nemlig: «Godt humør finner vi underveis». Jo, det kan jeg saktens være med på. Du trenger i hvert fall ikke ha det med deg om du ikke har det liggende når sekken pakkes. Og kanskje, muligens, kan det dukke opp i løpet av turen.
Kanskje «Er du sur? Dra på tur!» kunne vært en annen variant. Ja, det har jeg mye god erfaring med. Det var deilig å komme seg ut! Heldigvis oppdager også mange elever at tur egentlig ikke er så ille. De fikk en pølse av kameraten og turte å stå ned en bratt bakke på ski for første gang! De fant en plante de aldri har sett før, klatret høyt i et tre og nøt kakaoen ved bålet. Litt bedre kjent ble de også med de andre. Jo da, tur er ikke så verst.
Ta med godt humør? Slutt å skrive sånt tull! Tur, leir, konferanse – kom gjerne med en hyggelig invitasjon, men ikke krev at noen må stille med godt humør. Det er for teit. 😂
