Har Gud krympet?

Jeg trodde det handlet mest om bibelsyn – om vi tror Bibelen er Guds sanne ord eller ikke. Hvis vi mener at Bibelen virkelig er Guds ord, vil vi selvfølgelig hevde at det som står i den er sant. At det fortsatt gjelder i dag. At Gud mener det Han sier. At det er utrolig viktig å holde fast på det.

Så ser og hører jeg, igjen og igjen, at mennesker som sier de tror på Gud og at Bibelen er Guds ord, er svært uenig med det som står der. Forandrer på det, bortforklarer det, studerer i lang tid og lander på at Bibelen egentlig sier noe helt annet enn den sier. Til og med kristne ledere kan få så store problemer med å forsvare Bibelen at de studerer seg bort fra den. Er det fordi de ikke lenger tror at Bibelen er Guds ord? Jeg har lurt veldig på dette, og det smerter. De som skulle gå foran, går utenom. Og jeg lurer på om Gud har krympet …

Ingen av oss har forstått Bibelen fullt ut, og det vil alltid være mer å lære. Vi skal ikke slutte å studere Guds ord, og vi må være ydmyke for at det er mye vi fortsatt ikke har forstått, og mye mer Den hellige ånd kan vise oss. Den kulturelle bakgrunnen og historien er det bra å lære mer om, slik at vi forstår hva som egentlig sies.

Men jeg tror ikke lenger det handler mest om bibelsyn. Jeg tror ikke lenger det handler om at Bibelen er så vanskelig å forstå, rent teoretisk. Jeg tror det handler mest om gudsbildet. I møte med vår kultur og enkeltmennesker klarer vi kanskje ikke å håndtere det vanskelige i livet. Vi kommer så tett på alle skjebnene, opplevelsene, meningene og livshistoriene. Og plutselig begynner Gud å krympe. Vi erkjenner at problemene blir for store og menneskers nød for nærgående. Mens Gud krymper.

Gud kan umulig ha ment det Han sier i Bibelen? Vi ser jo at det ikke virker. Det enkelte menneskes lykke i dette livet blir målet for Ordets gyldighet. Vi har bedt, men ikke fått svar. I hvert fall ikke svaret vi ønsket. Og da krymper Gud. Han kan umulig klare å løse dette? Vi bør nok hjelpe Ham litt. VI vet hva som må til. VI vet hva et menneske må ha for å bli lykkelig. Ikke minst vet VI hva hvert eneste menneske har krav på! Og Guds kjærlige, store frelsesplan drukner i vårt krav om at Han skal fylle den enkeltes egendefinerte behov. Nå.

Sannheten er at Gud faktisk kan fylle den enkeltes behov. Uansett hva vi strever med og hvor stort tomrommet virker. Det er det bare Han som kan. Ikke jobb. Ikke kjæreste eller ektefelle. Ikke sex. Ikke barn. Ikke suksess. Ikke penger. Ikke mat. Ikke en skjerm. Ikke helse. Ikke noe annet. For vårt eneste, virkelig behov er Gud selv. Jesus er selve livet, og den Han setter fri, blir virkelig FRI! Og da snakker vi om en FRIHET som ikke er avhengig av noen omstendigheter! Jeg vet det virker absurd, hvis du aldri har smakt det.  Mennesker som fengsles og tortureres for sin tro på Jesus, kan vitne om denne friheten. Jeg har fått smake noe, men jeg må lære det hver eneste dag. Og ofte velger jeg noe annet likevel … Heldigvis gir Gud meg aldri opp! 

Hvis Gud er den Han sier Han er; universets skaper og Herre, hellig, allmektig og kjærlig, hvordan våger vi å overprøve hans Ord og tilpasse det til vår mikroskopiske tilværelse i dette liv på jorda? Som om vårt eget liv og vår umiddelbare lykke er det ultimate mål i evigheten? Hvordan kan vi kreve å ha definisjonsmakt på kjærligheten, mens Gud ER kjærlighet?

Uansett hvordan livet ser ut: GUD ER GOD! Uansett omstendigheter og tidsperspektiv: GUD VET HVILKE TANKER HAN HAR FOR DEG! Uansett om vi ikke forstår eller ikke klarer å si oss enige i alt vi leser i Bibelen: GUD ER RETTFERDIG! Uansett hvor store problemene virker: GUD HAR IKKE KRYMPET! Uansett hva du føler: GUD ELSKER DEG! Så er det sagt …