Jeg har mange gode grunner for å dele det Gud har gitt akkurat meg, og jeg har ofte gjort det. Tidlig i ungdommen traff dette bibelverset meg: "Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn."** Dette er et vers jeg har tviholdt på, og som ofte har kostet, men som har gitt meg mye frihet til å dele min kreativitet og Guds ord på ulike måter. Mens jeg skriver dette, oppdager jeg faktisk at det står videre: "For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme". Igjen en temmelig god grunn til å holde fast på frimodigheten! Disse ordene fra Paulus har også i mange år løftet meg videre når jeg har vært fristet til å legge alt i en skuff: "Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere"***. Jeg ønsker virkelig å kunne si dette etter fullført løp. Jeg vil ikke ha holdt noe tilbake!
Det handler ikke om å dele absolutt alt med absolutt alle, men å være lydig når du tror at andre kan bli berørt av det du kan gi. Jeg tror vi alle trenger en stor og solid søppelbøtte for alle våre dårlig unnskyldninger, og for frykten for å være for dårlige eller være hovmodige. Det handler om å ikke holde tilbake det gode du har, for da tar du faktisk noe fra andre som Gud kanskje hadde tenkt at du skulle gi dem! Ja, "kanskje", for ofte er vi ikke helt sikre, og det er faktisk helt greit. Jeg må innrømme at en del av det jeg har gitt til andre opp igjennom, egentlig hørte hjemme i søppelbøtta, og jeg har trengt lassevis med nåde. Men jeg har snublet videre, og gradvis lærer jeg mer og mer at min Pappa, Gud selv, fryder seg over iveren til jenta si. Med hans fang som base, får jeg være med og så frø av frihet og glede inn i menneskers liv. Så er det hans jobb å få det til å vokse.
Jeg hevder altså at Bibelen sier mye om å dele frimodig. Det er Gud selv som har sagt det. Hvordan kan jeg da også plukke fram dette bibelverset og snu det helt på hodet?: "Intet er nytt under solen", skrives det i Forkynneren.**** Jeg syns ærlig talt at det er et forferdelig vers. Det er faktisk et vers som har ført til en del mismot for min del. Som om ingen ting egentlig har noe mening. Forkynneren kan i grunnen oppfattes temmelig depressiv. Jeg vet det ligger mye visdom og sannhet i denne boken og i disse ordene, men tatt ut av sammenhengen kan de bli en stor og hemmende løgn, for sannheten er like fullt at alt er nytt under solen! Da denne setningen falt ned i hjertet mitt for litt siden, var det som et lass falt fra skuldrene mine, og kreativiteten nesten overveldet meg. Gleden begynte å tyte ut, og friheten inntok sin rettmessige plass, fulgt av en skrekkblandet fryd.
For er ikke nettopp dette fullstendig sant: Hvert menneske som unnfanges er et helt nytt liv, hvert menneske som tar imot Jesus, blir en ny skapning, Guds nåde er NY hver morgen, Gud lar hver eneste dag solen på ny stå opp over menneskene, hvert møte mellom mennesker er et nytt møte med nye muligheter, hver eneste kjærlighetserklæring er ny og levende. Gud selv skaper noe nytt hele tiden, og han åpenbarer sitt Ord på ny og på ny, inn i nye situasjoner og menneskeliv. Midt i mylderet av alt dette nye, er min stemme også ny og unik. Om det jeg sier har blitt sagt før, er det likevel bare jeg som kan formidle det på min måte, inn i en ny tid og situasjon, til nye mennesker. Og det er min bønn for denne bloggen: At jeg kan få bidra til å gi noen nytt håp, ny frihet, ny trøst, ny glede, ny styrke og ny frimodighet. Fordi du og jeg er elsket.
* Tone Dalhaug (livtilord.com)
** Bibelen 1978/1985: Hebr 10,35+37
***Apg 20,20
**** Fork 1,9
Takk Berit! ❤
SvarSlett