Hattetrøbbel

 Hvem er det egentlig jeg skriver for? Jeg har tenkt mye på dette spørsmålet, men jeg syns det er vanskelig å finne et tydelig svar. Jeg har lært at mottakerbevissthet er viktig, men jeg blir sittende og bytte hatter og klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal bruke.

Skal jeg bruke kristen-hatten? Jeg har allerede i første innlegg skrevet om både Gud og Bibelen, og til og med sitert bibelvers! Så da er vel denne bloggen bare for kristne, da? Jeg ønsker og håper ikke det. Ikke fordi jeg på noen måte vil legge skjul på at jeg er veldig glad i Jesus, og i Bibelen, som jeg oppriktig tror er Guds ord. Det er bare det at den kristen-hatten blir så innmari trang. Jeg har mange venner og bekjente som er både kristne, muslimer, ateister, troende og tvilende, vet ikke eller tenker kanskje ikke så mye over det. Felles for oss alle, er at vi er underveis. Alle har skjønt noe, og ingen har skjønt alt. Jeg vil gjerne dele av det jeg selv har, men jeg lærer stadig nye ting av andre som har erfaringer og kunnskap jeg ikke har.

"Kristen" er forresten en merkelapp jeg ikke har så lyst til å ha i panna, fordi det fins ganske mange forskjellige oppfatninger av hva det er, og jeg vil ikke nødvendigvis identifisere meg med alle som kaller seg kristne. Det var forresten hverken Jesus eller disiplene som fant på  å kalle seg kristne - det var andre som etter en tid begynte å kalle dem det. Jesus ba heller ikke sine venner (disiplene) om å gå ut og gjøre folk kristne, men å fortelle om han og det han hadde lært dem, og lære mennesker å kjenne han, følge etter han, gjøre som han og være som han. Det er egentlig det det handler om. Alt det andre - vår kultur og måter å gjøre ting på - kan diskuteres og snus på hodet for min del. Jeg kan nok komme til å riste litt i noen kristne oppfatninger og handlemåter, og det tror jeg faktisk er temmelig viktig. Vi mennesker, og ikke minst kristne, finner på så mye rart ...

Men så er det alle disse andre hattene - disse rollene som stadig skifter: Mamma-hatten, konehatten, lærerhatten, vennehatten, medspiller(på-et-fotballag)hatten, forfatterhatten, kollegahatten, discohatten, internasjonalhatten, eremitthatten, Moldova-hatten, en-tur-i-byen-hatten, reisehatten, politikerhatten og en del andre latterlige hatter som ikke gir særlig mening ... Poenget er: man bruker ulikt språk i møte med ulike mennesker med ulik bakgrunn, og man velger kanskje også tema ut ifra hvem man snakker til eller med. Er det mulig å finne et felles språk for alle? Neppe, men jeg håper å skrive forståelig for flest mulig. Hvis du ikke har norsk som morsmål, vil det kanskje være vanskelig å få helt tak på språkbildene og ironien jeg bruker, og det jeg skriver som har bakgrunn i norsk kultur. Men jeg skriver noen forklaringer nederst av og til (*). Det gjør jeg også litt med tanke på deg som ikke er så kjent med det "kristlige" språket, eller som vil sjekke ut hva som står i bibelversene jeg bruker inni mellom.

Vel, jeg lander nok på å bytte litt hatter underveis, og kanskje bruke flere på en gang. Så får vi se hvilke temaer jeg kommer til å skrive om, og hvem som kommer til å lese det. Hvis du, som meg, er underveis: Velkommen på reisen!