På tide å rydde i stemmene?

“Hører du stemmer?” Det er visst et godt kriterium for galskap, uten å harselere med at det kan være svært alvorlig. Men hvor går grensen for galskap, eller sykdom, for å snakke mer korrekt? Er ikke hodene våre et konstant kaos av stemmer? Du verden som de skravler, tidlig og sent, høyt og tydelig eller vagt og murrende. Om du ikke kjenner deg igjen, er du kanskje heldig, eller er du ubevisst alle stemmene? Å ikke høre stemmer er vel mer alvorlig, som om vi lever totalt uten påvirkning fra alt og alle rundt oss?

Jeg er takknemlig for alle gode og kloke stemmer jeg har hørt gjennom livet. Samtidig er jeg rasende på noen av stemmene. Jeg vet ofte ikke hvor de kommer fra – om de er summen av alt jeg har hørt, forvrengning av ordene, ord jeg sier til meg selv, ord Gud har sagt eller sier. Noen ganger er det på tide å rydde i stemmene. For øyeblikket lurer jeg mye på hva Gud egentlig sier. Om du tror på Gud eller ikke, om du har valgt å være kristen eller ikke, er det faktisk viktig. 

Jeg har hørt utallige ord talt om Gud og kristenlivet, fra talerstoler, i grupper og i samtale med enkeltpersoner. Det har gitt meg mye styrke og frihet å lytte til Guds ord, menneskers erfaringer med Gud, veiledning og ord fra Gud direkte inn i mitt liv. Du har kanskje ikke opplevd det, eller du har hørt ord fra umodne kristne du opplever som dømmende eller helt korka, og de har satt seg på repeat i hodet. Eller du har hørt vers fra Bibelen du synes virker helt på trynet. Du er temmelig sikker på hva kristendom er og vil ikke ha noe med det å gjøre.

Men hva om Gud virkelig finnes? Hva om stemmene du har hørt ikke er det samme som Gud vil si deg, og du går glipp av en befriende sannhet? Er det ikke verdt å rydde i stemmene og sjekke ut om det hele samsvarer med det Gud sier? Om du har hørt lite eller mye om Gud: Dette gjelder både deg og meg. Vi er akkurat like utilstrekkelige når det gjelder å forstå Gud og hans ord. Vi har også akkurat like stor mulighet til å høre hva han sier, gjennom Bibelen, andre mennesker og rett til hjertene våre. Det finnes ingen doktorgrad i å kjenne Gud, slik det ikke finnes for relasjonen mellom en far og et barn. Du kan spørre selv, der du er, når du vil. Jeg kan også det, men jeg er nok ekstremt dårlig til å ta tid til å lytte … 

Jeg hamrer løs med boksehansker for tida. Hver eneste stemme får gjennomgå - hver stemme som forsøker å fortelle meg hva jeg bør gjøre eller presenter et bilde av Gud. “Er du Gud?” brøler jeg. “Eller bare en gammel preken? Et velment, forvrengt råd? Ikke prøv deg! Hold kjeft! Jeg vet hva jeg burde, men jeg er ikke interessert!”  

Jeg vet at Guds stemme er der innimellom alle stemmene. Jeg vet at mange har vært kanaler for Guds stemme inn i mitt liv. Likevel mener jeg det er viktig å dobbeltsjekke – ikke minst fordi jeg er god på å snakke til meg selv. En buktalerdukke popper opp i hodet mitt. Kjære vene … er det slik jeg holder på? Legger jeg ord i Guds munn og blir sint på ham for mine egne tåpelige uttalelser? Mest sannsynlig. Ja, det er nok på tide å rydde litt i stemmene igjen. Sjekke ut hva Bibelen faktisk sier, og hva det egentlig betyr for meg. Er du med?